Kjære familie og venner
Ved Harald Solvik sin bortgang har norsk skisport mistet en betydningsfull leder og ildsjel gjennom mange år. Både lokalt, regionalt og nasjonalt.
Det var et ufattelig trist og uvirkelig budskap vi mottok sist mandag om at Harald døde under en dugnad i lysløypa hjemme i Rindal. Harald har viet mye av sitt liv til glede for svært mange i norsk idrett og norsk skisport. Det er ikke få dager og timer Harald har brukt i løpet av livet på dugnadsjobb i ulike funksjoner. Men mandag 11. juni 2018 ble dessverre den siste.
Harald Solvik har hatt ulike roller i norsk skisport helt siden 70 tallet. Han var sjøl en god utøver med medalje fra NM både i langrenn og kombinert. Men han vil først og fremst bli husket for sin innsats som trener og administrator.
Harald har en idretts-CV som er imponerende. Det aller meste på frivillig basis. Harald var virkelig en sann ildsjel - ingen oppgave for stor ingen oppgave for liten. Harald har alltid bidratt der hvor det har vært behov, noe dugnadsjobben sist mandag var et godt bevis på. Harald var en hverdagshelt. Harald hadde stor glede av å bidra – til fellesskapets beste.
Sjøl kom jeg inn i norsk langrenn midt på 80 tallet og har mange gode minner fra ulike møter med Harald. Jeg husker han som en åpen og inkluderende landslagstrener midt på 80 tallet som delte av sin rike erfaring og kunnskap til oss unge. Jeg husker Harald fra sekretariatet under VM på ski i Trondheim i 1997. Den gangen var jeg trener og jeg kan love at jeg var veldig nervøs når laguttaket skulle leveres til sekretariatet to timer før start. Da var det godt å bli møtt av en smilende og rolig Harald Solvik med alltid et klapp på skuldra og med ønske om lykke til.
Jeg husker Harald fra utallige lagledermøter rundt omkring i Norge hvor Harald i mange år var hovedleder for Sør-Trøndelag skikrets. På lagledermøter kunne det av og til være heftige diskusjoner og noen steile fronter. Da var det veldig bra å ha noen med autoritet og erfaring som var opptatt av å finne gode konstruktive løsninger. Det var alltid Harald. Harald var ikke den som sa mest, men han ble lyttet til når han tok ordet.
Men mest av alt husker jeg Harald fra de utallige besøkene i Trøndelag de siste årene hvor Trønders Skilaug har vært vertskap, om det har vært på egne møter eller som verter ifb med WC i Granåsen. Trønders Skilaug har ingen offisiell posisjon i norsk skisport, men spiller allikevel en meget sentral rolle i trønders skisport – og noen vil sikkert også mene i norsk skisport. Trønders Skilaug samlet trøndelag til et fylke lenge før det ble noen fylkessammenslåing. Men kanskje det aller viktigste som Trønders Skilaug har gjort med Harald som en svært sentral bidragsyter som generalsekretær siden skilauget ble opprettet, var å bygge bro etter de uenighetene som var i skisporten i trøndelag etter VM i 1997. Og en mer ufarlig og bedre brobygger enn Harald Solvik, var det nok ikke mulig å finne.
Norsk idrett og norsk skisport har mistet en betydningsfull og kunnskapsrik idrettsleder. Men vi har også mistet en god venn. Harald var raus og kom lett i kontakt med mennesker. Det var hyggelig å være sammen med Harald. Harald var ikke opptatt av egen person. Harald brukte alltid vi og ikke du eller jeg. Han var et fellesskapets mann.
For sin innsats for skisporten ble Harald Solvik utnevnt til æresmedlem i Sør-Trøndelag skikrets i 2016.
Våre tanker og medfølelse går i dag til de som stod Harald nærmest, først og fremst hans familie.
Haralds bortgang var alt – alt for tidlig. For han – for familien og for oss alle.
På vegne av Norges Skiforbund, Sør-Trøndelag skikrets og alle Harald sine gode skivenner, lyser jeg fred over Harald Solviks minne. Det vil ta lang tid før sporene etter Harald Solvik føyker igjen.
For Norges skiforbund / Sør-Trøndelag skikrets Erik Røste
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Ved Harald Solviks båre 22.06.18 :
Kjære alle sammen -
Da jeg ble kjent med den tragiske ulykken her i Rindal som kostet Harald Solvik livet, var det noen linjer fra Nordal Grieg som først slo ned i hodet mitt:
Døden kan flamme som kornmo, klarere ser vi enn før, hvert liv i dens hvite smerte, det er de beste som dør.
Harald var blant de beste.
Jeg står her på vegne av Trøndersk Skilaug og skal først av alt takke Haralds familie for alt han sto for og alt han var i sin viktige rolle som generalsekretær i Skilauget fra starten av i 1998 og frem til han nå så dramatisk gikk bort.
Ord blir fattige, men Harald forvaltet sitt ansvar godt i en særdeles viktig rolle, og han bidro sterkt til at Trøndersk Skilaug ble det vi alle ønsket oss, et felles samlingspunkt for skiinteresserte trøndere i nord som i sør, etter de utfordringer som oppsto i organisasjonen VM på ski i Granåsen i 1997.
Harald tok ansvar fra dag 1 da han ble anmodet om å gå inn i ledelsen i det nyetablerte Skilauget sammen med sin nære og gode venn Ola Heggem.
Rindal ble startpunktet, og Rindal har på mange måter vært en viktig base for virksomheten i 20 år. Og så skulle det vise seg at det var her ulykken så meningsløst rammet han, i dugnadsarbeid for å klargjøre lysløypa til vinteren.
Store og viktige oppgaver ble fra starten av tillagt laugets sekretærfunksjon.
Harald ble og han var drivhjulet i den lille organisasjonen, bygget på frivillighet. Ingen oppgave var Harald for liten, og heller ingen oppgave var han for stor. I tillegg til sekretærfunksjonen hadde han også ansvaret for laugets økonomi, en utfordring som han også skjøttet godt. Den største oppgaven han gikk inn i, skulle vise seg å bli planleggingen og gjennomføringen av de etter hvert store og meget krevende turopplegg til Verdensmesterskapene i de nordiske disipliner, i og utenfor Europa, for Skilaugets medlemmer.
Harald ga mye av seg selv for Skilauget, han var den som holdt oss oppegående, tilgjengelig og bredt til å ta ansvar når situasjonen krevde det, og han var venner med alle.
Harald får vi dessverre ikke tilbake, men de gode minnene kan ingen ta fra oss.
Skilauget har mistet sin beste mann tør jeg påstå, og vi rakk vel dessverre aldri å få takket ham godt nok for den han var og for det han sto for, en skiidrettens hedersmann. Sorgen over tapet vil følge Skilaugets ledelse og medlemmer lenge.
Vi føler sterkt med Haralds familie, og med folket i Rindal som han var så nær.
Skilaugets ledelse og medlemmer tar del i sorgen.
Fred over Haralds minne.
For Trøndersk skilaug / Per Ottesen
Tips en venn
Skriv ut