Jeg står her på vegne av mange skivenner i vår landsdel, fra Sør-Trøndelag skikrets og Trøndersk Skilaug, og sørger over tapet av Harald, men også for å takke for de store opplevelser han ga oss gjennom sine mange bragder, i inn- og utland. Han ble på mange måter et forbilde for oss alle, et forbilde som ikke ble borte når skikarriæren var over, men som var der hele tiden. En skiløper vi ble glad i, og en glede som han delte med oss livet ut.
Han ga av seg selv, stolt og glad over det han hadde fått oppleve og triumfene han oppnådde, alene i skisporet eller sammen med svært gode og nære skivenner. Skivenner som skarpe konkurrenter i løypene , skivenner som har vært der hele tiden, også etter at karrierene var over. Mange er samlet her i dag.
Harald har forlatt oss etter en tids alvorlig sykdom. Meldingene har bekymret oss lenge, og tankene har gått til Lensvika, bygda hvorfra Harald fikk motet og troen på at det var mulig å utvikle seg som en av verdens beste skiløpere, der han ble født inn i brødreflokken ute på Grønningen, for snart 82 år siden. Hit hvor han tok sin livsledsager Ragnhild med for snart 50 år siden, til sin vakre bolig øverst i Grønningen-grenda, og hvor mange av oss fikk tid og muligheter til mange gode samtaler og ettertanker i et særdeles gjestfritt hjem. Ett skiektepar til å bli glad i.
Personlig har jeg særdeles gode minner til Harald da vi i 1985 for alvor startet arbeidet med å klargjøre vår søknad om for første gang i skihistorien få mulighetene til å arrangere et VM på ski nord for Dovre, i Trøndelag, i Granåsen.
I en internasjonal sammenheng var Trondheim og Trøndelag lite kjent, og vår strategi ble derfor å benytte våre gullkantede skiløpere i markedsføringen av kandidaturet.
De var ikke tunge å be om å stille opp for en sak som sto de nær, og Harald var en av de som uten å be om tenketid sa JA på vårt spørsmål om å være med i førsterekka vår. De trønderske skiløperne med Harald i front, ga oss Trøndelags første VM på ski, i kraft av sitt nærvær og sin medvirkning i de internasjonale skimiljøene hvor vurderingene av vårt kandidatur ble drøftet.
Endelig knytter det seg særdeles gode minner til den viktige beslutning som ble tatt for noen år siden av Harald og Ragnhild, om å gi trofeene, premiesamlingen som var samlet i kjellerstua hjemme, et større sted å være.
Noen av oss fra Trøndersk Skilaug gikk inn i prosessen for hjelpe til, og sammen med ledelsen i Agdenes kommune og viktig bistand fra Sverresborg folkemuseum , ble flytteprosjektet gjennomført. Samlingen i dag i Flerbrukshuset her i sentrum av Lensvika forteller nå historien om skiløperen Harald Grønningen. Ikke langt unna står Harald på sin sokkel i Grønningenparken.
Vi som var med minnes gleden og stoltheten til Harald og Ragnhild da prosjektet var fullført.
Flaggene vaier på halv stang i Lensvika i dag, flagg som gikk til topps, gang etter gang, i Haralds storhetstid i skisporet. Han gjorde Lensvika kjent.
Skiløpere, store som små, i bygd etter bygd, og by etter by, i denne vår landsdel er med oss i sorgen når vi i dag tar et siste farvel med Harald Grønningen. Den norske skihelten som gledet så mange. Han har gått i mål, her eventyret startet. Vi lyser fred over Haralds minne, og takker ham for alt han var og alt han sto for.
Tips en venn
Skriv ut