Spesiell – fordi det nå er en av mine egne store forbilder som har forlatt oss. En jeg føler jeg har kjent helt siden begynnelsen av 1970 årene - selv om han ikke kjente meg på samme måten - annet enn - jeg var han med alle hundan.
Norge har fostret mange store idrettsmenn – flere i skisporet enn i andre idretter. Ikke fordi det er lettere – men fordi dette er en del av vår nasjonale identitet og kultur. Vi er en Skinasjon.
Blir man blant de største i skisporet - blir man et nasjonalt ikon.
Harald ble det – det er en av de virkelig store i norsk langrenns historie – som nå har forlatt oss.
Men hvorfor vet fortsatt store deler av den norske, svenske og til og med den finske befolkning hvem Harald Grønningen var? Og Gjermund, Odd, Ole og Magne?
Vi har mange gullmedaljer i stafett siden 1968 – uten at mange husker hvem som gikk på disse lagene.
Jeg tror det hovedsakelig er 3 grunner til dette
For det første – da Harald virkelig slo igjennom - hadde langrennssporten vært dominert av svensker og finner siden krigen. Vi vant riktignok enkelte medaljer – men i det store og hele var det som Gotaas beskriver fra VM i Lahti i 1958 – «Vi diltet inn til dårlige plasseringer»
Krigen hadde satt sine spor. Nasjonen var sulteforet på langrenns medaljer.
Lahti ble vendepunktet. Skiforbundet tok grep. Nå begynte en ny tid under Kristen Kvellos og etter hvert Oddmund Jensens lune lederskap - ett nytt landslag vokste fram – de fleste er her i dag – kanskje tidenes beste landslag med Harald som den selvskrevne kaptein.
Allerede året etter vant Sverre Stensheim 50 km i Holmenkollen – og i 1960 vant Harald 15 km i både Holmenkollen og Lahti – og var med og fikk OL sølv på stafetten. Sammen med seniorene på laget Halgeir Brenden, Håkon Brusveen og Einar Østby.
Harald fikk OL sølv på både 15 og 30 km i OL i 1964 - men i stafetten ble det kun 4. plass etter Sverige, Finland og Sovjet.
Så kom VM i Oslo i 1966 - og OL i Grenoble i 1968. Rent bord til Norge. Harald fikk sitt velfortjente gull på stafetten i Holmenkollen og ikke minst 15 km og stafetten i Grenoble.
Da er vi ved den andre årsaken til denne gruppens enorme popularitet - nemlig fjernsynets inntog i de norske hjem. OL i Innsbruck og Grenoble var de første OL - hvor fjernsyn var blitt allemannseie. Det var en kanal. Elster bestemte .OL var fest i de fleste norske hjem.
Harald og de andre ble blant våre aller første TV kjendiser.
Og i motsetning til dagens helter - som knapt er innenlands om vinteren – reiste landslaget fortsatt landet rundt til mer eller mindre viktige skirenn.
Men alltid viktig - der de var.
På det meste deltok Harald i 65 renn på en vinter. Harald kunne sees live i det meste av Norge.
Han vant gullmedaljer i fjernsynet – kjøleskap og fjernsynsapparat i lysløypa på Rena og andre steder.
Slik blir man Nasjonalhelt.
Men også hans høyde og utseende er en del av bildet. Med sine nesten 192 på sokkelesten – var han ca. 15 cm høyere enn de fleste av sine jevnaldrende – da synes man i landskapet. Kjell Aukrusts tegning av lange Harald og den lille fotografen er en genial iakttakelse i så måte.
Men Gullmedaljer, Fjernsyn og kroppslengde - er ikke nok alene - til å få et langt liv i skihistorien. Det er til syvende og sist personligheten som er avgjørende.
Også der var Harald en ener. Hel ved. Landslagets selvskrevne kaptein og journalistenes yndling. Og de unge løpernes mentor og rådgiver .
Hans sindige og lune – men aldri negative – kommentarer til utviklingen har vi alle hatt gleden av ved hans tilstedeværelse i utallige renn og mesterskap opp igjennom årene. Stor takk til Trøndersk Skilaug som har bidratt til dette.
Harald vant Kongepokalen i 1963 og 67 – og mottok NSFs gullmedalje , Holmenkollmedaljen og Sportsjournalistenes pris.
Da Harald også tilhørte den aller siste generasjon langrennsløpere som startet sin karriere som skogsarbeider – er det i dobbelt forstand - vi kan si at det er ett at de virkelig store trærne i skogen av gode skiløpere som nå har falt – men sporene etter denne høyreiste sympatiske skiløperen – føyker aldri igjen.
På vegne Det internasjonale Skiforbundet - Norges Skiforbund og det offisielle Ski Norge lyser jeg fred over Harald Grønningens minne.
Tips en venn
Skriv ut