MINNEORD
Ved Iver Jønlands død har trøndersk skisport mistet en av sine store langrennsløpere. Vi i Trøndersk Skilaug har mistet et fremtredende medlem og god kamerat.
Selv om Iver er en av de store, med medalje individuelt i NM, gull i stafett i junior-EM og plass i VM-troppen i Falun i 1974, huskes han også som langrennsløperen som aldri fikk muligheten til å bli så god som han kunne blitt.
Han var dominant i juniorklassene, sammen med blant andre ett år yngre Einar Sagstuen, Ivar Formo og Oddvar Brå. Sistnevnte var følgesvenn i skiløypa og i livet gjennom alle gutte- og juniorårene. De var klubbkameratene fra IL Leik som helg etter helg vant hver sin årsklasse.
Formo og Brå vant senere internasjonale gullmedaljer, og Sagstuen fikk sølv i OL. Det siste skjedde i Innsbruck i 1976, året etter at Iver fikk sukkersyke og ble tvunget til å gi opp karrieren. Han ble stoppet av en skade også tidlig i seniorårene, men da kom han tilbake og gikk seg inn på elitelandslaget igjen.
Diabetes lot seg den gang ikke kombinere med elitesatsing i langrennssporten. I Trøndersk Skilaug skal vi huske Iver som den lune personen han alltid var. Med sin naturlige autoritet var han alltid et midtpunkt, både i møtene hjemme og når vi var ute og på tur. Vi var aldri «alle mann» før Iver sluttet seg til gruppa.
Nå må vi dra på tur uten ham. Det blir tungt. Han burde vært med oss til Falun til vinteren, der hans bidrag i 1974 ble å smøre skiene til den siste verdensmesteren på treski, Magne Myrmo.
Takk til en stor skiløper og god kamerat!
Trøndersk Skilaug