TORGEIR BRANDTZÆG, ONGDAL
Et sjeldent syn! Torgeir Brandtzæg iført OL-hoppdressen fra 1964. Etter nesten 50 år iførte den gamle storhopperen seg hoppantrekket fra 1964 igjen. Det eneste han hadde å bemerke var at buksa var ørlite trangere nå. Legg forøvrig merke til pressen i strekkbuksa. Gutta hadde stil den gangen.
I 1964 tok Torgeir bronsemedalje både i den lille bakken i Seefeld og i storbakken Berg Isel i Innsbruck, begge gangene var Toralf Engan og Veikko Kankkonen foran. Hadde Kankkonen fått dømt fall på det ene hoppet i Berg Isel av alle dommerne, han var beviselig nedi med hånda, hadde Torgeir fått sølvmedalje der. Kjenner vi «Friskusen fra Ongdalen» rett, så er han ikke veldig opptatt av det.
Torgeir tok sitt siste skihopp i Pitkavuori i Finland den 24. mars 1965. Han og Bjørn Wirkola var på turne i Finland, og under prøvehopping skjedde det fatale fallet som ødela både foten og dermed en fortsatt strålende hoppkarriere. Selv sier Torgeir at 1965 var hans klart beste sesong, med seier i Hoppuka, NM og Lahti som det største. Det spørs vel om ikke Bjørn Wirkola hadde fått enda hardere kamp om gullet i VM i Oslo i -66 hadde ikke dette skjedd.
Den aller første telefonen Torgeir fikk på sykehuset i Tammerfors var fra Norges Skiforbund. Meldingen derfra var at han måtte være klar over at han ikke var forsikret gjennom forbundet siden han og Bjørn hadde dradd til Finland på eget initiativ. Fra Skiforbundets side måtte han derfor ikke vente noe hjelp!
OL-antrekket henger i dag hos undertegnede i Skifjøset på By. En generøs gave fra kjernekaren Torgeir Brandtzæg.
Terje By